17.03.17

Vinnere og tapere med ny OFTP

Vinnere og tapere med ny OFTP

For yngre offentlig ansatte avhenger pensjonen av at OFTP kommer helt i mål. Ekspertene mener at det som en gang var bra, blir stadig dårligere.

Offentlig ansatte har hatt en solid pensjonsordning. En garantert pensjon resten av livet som utgjør 66 prosent av den lønnen du hadde da du sluttet. I tillegg til en avtalefestet pensjonsordning (AFP) som gjør det mulig å gå av fra fylte 62.

I 2009 forsøkte politikerne å bli enige med partene om en ny offentlig tjenestepensjon (OFTP). Formålet var å tilpasse pensjonsordningene til de øvrige endringene i pensjonssystemet, og blir av flere blir sett på som «den siste runden» i reformeringen av det norske pensjonssystemet. Men forhandlingene strandet, blant annet fordi arbeidstakeroganisasjonene Unio og NTL (Norsk Tjenestemannslag) sa nei.

Vi er mer klar over det nå, at den ordningen vi videreførte i 2009, blir dårligere og dårligere for våre yngre medlemmer.

Erik Orskaug

Trenger ny OFTP: – Den ordningen vi videreførte i 2009, blir dårligere og dårligere for våre yngre medlemmer, sier Unios Erik Orskaug.

Stoltenberg vs. Orskaug
«Offentlig sektor er full av folk som kan regne. Jeg er overrasket over at ikke flere av dem har protestert på det som skjedde. Men tida jobber for endring. Det er de som i dag er unge, som rammes hardest.» Det skriver tidligere statsminister Jens Stoltenberg i sin selvbiografi Min historie.
Han skriver også om sin tidligere AUF-kamerat, Erik Orskaug, og de andre forhandlerne fra den gangen. «Jeg mener de gjorde en dårlig jobb for medlemmene sine denne intense vårnatta i 2009, da de avviste statens tilbud om ny pensjonsordning i offentlig sektor».

Erik Orskaug, ansatt i Unio, smiler over Nato-sjefens beskrivelser.
– Han skriver godt og argumenterer godt. Men akkurat dette stoffet kan jeg nok bedre enn ham. Jeg skal gi ham delvis rett når det gjelder beskrivelsene av hvordan levealdersjusteringen vil gjøre pensjonen til de unge offentlig ansatte dårligere og dårligere, sier Orskaug.

Han mener imidlertid at arbeidstakerne og hans medlemmer var klar over dette også i 2009.
– Men vi er mer klar over det nå, at den ordningen vi videreførte i 2009, blir dårligere og dårligere for våre yngre medlemmer. Det har Unio og andre hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden erkjent og prediket for våre medlemmer i flere år. Vi har jobbet aktivt med å forankre at vi må ha en ny pensjonsordning, sier Orskaug.

«Vi lever i 2017»
På et møte om pensjon i regi av Fafo og NTL i slutten av januar 2017, om virkningen av en ny OFTP, ble det likevel tydelig at ikke alle på arbeidstakersiden ser dette som like prekært. NTL uttalte at de hadde god tid, og at det ikke var noen hast. Da følte Orskaug behov for å minne sine gamle meningsfeller fra 2009-oppgjøret at de burde forventningsstyre sine medlemmer, og få opp farten.

Rapporten som Fafo utarbeidet på vegne av NTL, skisserte en løsning der staten kunne kompensere med høyere satser i de tilfellene der den enkelte ville oppleve lavere pensjonsutbetalinger med en ny modell. Det ble kontant avvist av Arbeidsdepartementets bakmann og spesialrådgiver Roar Bergan.
«Det blir ikke sånn som det står i rapporten. Denne rapporten gir helt urealistiske forventninger om hva som er mulig å få til. Man må gi opp forestillingen om at et nytt system skal kunne gi like høy pensjon som før til de som går av ved 62 år», konstaterte embetsmannen i full offentlighet.
Han minnet også om, lettere lakonisk, at vi lever i 2017.

Skal lønne seg å jobbe lenger
Regjeringens egen rapport fra 2015 (Nye pensjonsordninger i offentlig sektor) tegner opp et bilde av en ny ordning. Enkelt sagt er denne nye såkalte påslagsordningen både dårligere og bedre enn dagens bruttoordning. Den er dårligere for de som går av før fylte 67, men bedre for dem som står lengre i jobb. Rapporten utgjør grunnlaget for den neste runden med forhandlinger. I rapporten går det tydelig frem at det skal lønne seg å jobbe lenger.

Det foreslås tre viktige endringer i den nye modellen. Hvert år du jobber tjener du opp pensjonsrettigheter av lønnen i en pensjonsbeholdning, slik som i den nye folketrygden. Så kommer tjenestepensjonen på toppen av alderspensjon fra folketrygden og skal ikke bli «samordnet» med folketrygden som i dag. Og AFP-ordningen skal være tilsvarende den i privat sektor og utbetales livsvarig. Da blir den en «ekstrapensjon» istedenfor en «tidligpensjon».

Vi kan vi få på plass en løsning som ligner den i 2009, men med en bedre AFP, som det viktigste punktet

AFP-nøtten
Og nettopp AFP var en viktig grunn til at det gikk skeis den natta i 2009. AFP er dermed grunnen til at vi ennå ikke er i mål med en ny OFTP, nesten åtte år etter at reformen ble vedtatt.
– Den AFP-ordningen vi ble tilbudt, var altfor dårlig. Derfor mener vi faktisk at det var bra at det gikk som det gikk den gangen. Der må det komme en løsning som er bedre. Så det er løsningen. Vi kan vi få på plass en løsning som ligner den i 2009, men med en bedre AFP, som det viktigste punktet,
sier Orskaug.

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn