19.10.17

Yter du før du nyter?

Yter du før du nyter?

Lever du i nuet, eller sparer du for framtida? Ifølge hjerneforsker Siri Leknes kan måten du bruker penger på forklares med hva slags personlighet du har.

Nordmenn tåler å vente lenge på en belønning. Vi er nemlig født inn i en kultur som tenker langsiktig, mener hjerneforsker ved Universitetet i Oslo, Siri Leknes.

– Se bare på Oljefondet! Det stiller i særklasse når det gjelder en nasjons evne til å tenke på generasjonene som kommer etter oss. Det er neppe tilfeldig at dette fondet, som vitner om måtehold og utholdenhet har blitt vår nasjonale stolthet, sier hun.

Lever du i nuet, eller sparer du for framtida? Måten du bruker penger på kan forklares med hva slags personlighet du har.

De som lever raskt er gjerne mer opptatte av å leve i nuet framfor å tenke langsiktig

– Det finnes mye forskning på vår evne til å tenke langsiktig. Én teori baserer seg på dyrenes atferd, sier Leknes.
Hun forklarer at det i dyreriket finnes to hovedmåter å leve på: den raske og den sakte måten. Dyr som lever raskt, som mus og rotter, blir tidlig kjønnsmodne, får mange barn og tar ikke spesielt godt vare på barna sine. Dyr som lever sakte, som foreksempel elefanten, blir sent kjønnsmoden, har lange graviditeter, får få barn og tar godt vare på avkommet sitt.

– Disse levemåtene er overførbare til oss mennesker. De som lever raskt er gjerne mer opptatte av å leve i nuet framfor å tenke langsiktig. Det kan tenkes at hvis du er flink til å spare, så er sjansene kanskje større for at du også ble sent kjønnsmoden og har lyst på få barn, sier hjerneforskeren.

Vektskåla
Heldigvis er vi mennesker mer komplekse enn dyra, ikke minst fordi vi har ulike økonomiske forutsetninger for å spare.

– Se for deg en vekt der nåtid og framtid utgjør de to vektskålene. Hvor skal du legge pengene dine? I nuet eller i framtiden, spør Leknes.

Når jula er over, sparer jeg til påske, så til sommeren, og så videre

En som kjenner godt til denne balansegangen er Wenche Kragseth (42). Hun er enslig forsørger på trygd og har trang økonomi, men hun har allikevel prioritert å spare til barna siden de var små.

– Jeg setter av litt hver måned slik at de skal ha en liten startkapital når de skal etablere seg. De blir ikke rike, men står heller ikke på bar bakke, sier hun.

Utover det sparer hun der hun kan, men da er horisonten gjerne kortsiktig.

– Når jula er over, sparer jeg til påske, så til sommeren, og så videre, sier hun.

Wenche_Kragseth_sparing

Samtidig er det viktig for henne å nyte tida med barna mens de fortsatt bor hjemme. De månedene hun har lavere utgifter, eller når det er halv skatt før jul og feriepenger før sommeren, synes hun derfor det er viktig å kunne unne seg og barna «det lille ekstra». Det kan være en kinotur, en konsert eller en tur på fornøyelsespark.

– Slike utskeielser skjer ikke så ofte, kanskje fire-fem ganger i året, men de tilfører glede og energi, og skaper hyggelige barndomsminner, sier hun.

Klimaet påvirker oss
En annen faktor som påvirker vår evne til å spare, er klimaet. Tenk at været påvirker vår evne til å tenke langsiktig. Hjerneforsker Siri Leknes fikk en aha-opplevelse under en studietur til Argentina for noen år siden. Der ble hun tatt imot av ei dame som provisorisk hadde fikset bildøra med tape. Den argentinske dama henvendte seg til den nordiske delegasjonen og sa: «Jeg er sikker på at i deres land hadde dette blitt reparert umiddelbart».
En sindig finne svarte: «Ja, vi må jo gjøre den klar for vinteren». I den kalde, norske vinteren er det rett og slett en overlevelsesevne å tenke langsiktig. Det er derfor vinglasset for mange har en bismak, dersom vi ikke venter med det til helgen.
Hjernen vår er god til å tenke på framtida.

Tips for langsiktig sparing

-Skal du spare langsiktig, bør du spare i aksjefond. Det er enklere enn du kanskje tror, sier informasjonsrådgiver i KLP, Therese Olavsrud.

 

klp_therese-olavsrud3
Dette bør du tenke på når du skal spare i fond:

Spar gjerne regelmessig, for eksempel med fast trekk hver måned.

Aksjefond kan svinge i verdi og er derfor en risikabel spareform, men du kan forvente å få høyere avkastning enn andre spareformer. Lang sparehorisont bidrar til å redusere risikoen for tap.

Prioriter globale indeksfond med lave forvaltningskostnader. De har god spredning på mange aksjer over hele verden, og derfor lavere risiko enn andre aksjefond. Du bør ha en tidshorisont på ti år (minimum fem år).

Sparing i aksjefond er en fornuftig sparing for barna eller til pensjon, som tillegg til alderspensjonen du får fra folketrygden og tjenestepensjonen fra arbeidsgiver. Eller om du vil leve ut drømmen og reise jorda rundt om 15 år.

Skal du spare til pensjon bør du vurdere Individuell pensjonssparing (IPS). IPS er øremerket sparing til pensjonstilværelsen. Beløpsgrensen er økt fra 15 000 til 40 000 kroner i året. Det betyr 9600 kroner i lavere skatt hvert år når du sparer maksbeløpet. Du velger selv hvor mye du ønsker å spare. Utbetaling blir skattet som alminnelig inntekt. Ordningen gjelder fra inntektsåret 2017.

Vil du vite mer om IPS? Sjekk hvordan du kommer i gang.

Dette er en redaksjonell sak publisert i bladet Kamille. KLP bidrar med ekspertråd.

 

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn