16.03.17

Større skiller i naboland

Større skiller i naboland

Det finske pensjonssystemet er enklere, men har magre kår for minstepensjonistene. Det danske pensjonssystemet er kåret til verdens beste. Svenskenes er likest det norske.

LO-leder Gerd Kristiansen mener vi har mye å lære av pensjonssystemer i land som er sammenlignbare med Norge.

– Særlig Finland har et helintegrert system der alle får samme pensjonsytelse for samme lønn og opptjening, uansett hvor du jobber, sier LO-leder Gerd Kristiansen (se gjestekommentar). Hun påpeker at Sverige og Danmark har brede kollektive pensjonsordninger i arbeidslivet som utfyller ytelsene fra folketrygden.

– Av land vi kan sammenlignes med, har vi det dårligst organiserte systemet for tjenestepensjon, sier Kristiansen.

Axel West Pedersen

Axel West Pedersen

Magre kår Forsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning ser flere fordeler med det finske systemet, men konstaterer magre kår for mange minstepensjonister.

– Minstesikringen er veldig dårlig. Konsekvensen er at det er mange svært fattige pensjonister i Finland. Norge har en veldig god minstesikring. På sikt blir den ikke fullt så høy, med tanke på levealdersjusteringen.

Per i dag har vi lite ulikhet og fattigdom blant alderspensjonistene. Det samme gjelder i Danmark. I Sverige og Finland er det større økonomiske skiller mellom

alderspensjonistene, sier han.

– Er det nærmest konsensus i fagmiljøet om at vi kan lære mest av den finske modellen?

– Det er folk i LO som synes det finske systemet er attraktivt, men vil tippe at finansmarkedet ikke er like positive. Men det er et delvis fondert system, som gjør at finansnæringen er ganske fornøyde i Finland, fordi de får forvalte de oppsparte midlene, sier West Pedersen.

Han tilføyer at det ikke er noe tak på opptjening i Finland. Dermed er det nesten ikke noe marked for privat tjenestepensjon på toppen, slik man har i Norge og Sverige.

jari-kannisto

Jari Kannisto

Finsk pensjonstopp: – Systemet er enkelt
Utviklingssjef Jari Kannisto ved Pensionsskyddscentralen, sentralorgan for arbeidspensjonsordningene i Finland, fremholder at systemet er enkelt.

– Hva kan vi lære av dere?

– Pensjonssystemet i Finland er mer eller mindre heldekkende. Pensjonsinntjeningen er grunnet i hele lønnen, og inntjeningsreglene er like for alle. Vi har ikke noe nevneverdig behov for arbeidsmarkedsbaserte eller separate pensjonsordninger, hvilket oppleves som ganske rettferdig. Den som frykter at den lovfestede pensjonen ikke strekker til, kan tegne en privat pensjonsforsikring; men det er Ganske uvanlig, sier Kannisto.

– Hva er de viktigste utfordringene for den finske modellen videre?
– Hvis økonomien og sysselsettingen utvikler seg svakt, øker risikoen for et finansieringsproblem.

Og blir det veldig populært å ta ut deler av førtidspensjon, kan det medføre at pensjonenes nivå blir lavt. Målet er å forlenge tiden i arbeidslivet. Spørsmålet er om økningen i lovbestemt pensjonsalder også øker den faktiske pensjonsalderen, eller om arbeidsledighet og uførhet rett før pensjonsalder øker til et nytt nivå, sier Jari Kannisto.

Norge 3-2 mot Sverige
I fjor ble det danske pensjonssystemet kåret til verdens beste for femte år på rad av Melbourne Mercer.

– Det danske systemet er økonomisk bærekraftig samtidig som det gir høye pensjoner til alle eldre, sier West Pedersen, som presiserer at det danske systemet er skrudd sammen så annerledes enn det norske, at det vanskelig lar seg kopiere i Norge.

– Vi har mest å lære av elementer i det danske systemet som for eksempel de brede tariffestede ordninger med kjønnsnøytrale premier og muligheter for arbeidstakerne til å bytte jobb og likevel fortsette i same pensjonsordning, forklarer han. I dag er pensjonene i Danmark i overveiende grad offentlige og skattefinansierte. Private pensjoner vil imidlertid spille en økende rolle. Det skyldes især styrking av arbeidsmarkedspensjonene, ifølge den danske Pensjonskommisjonen. Sverige og Norge er mye likere, opplyser West Pedersen.

– Svenskene har alltid vært litt tidligere ute. Norge fulgte etter i begge reformene deres, sier han.

Professor i statsvitenskap Joakim Palme ved Uppsala universitet ser følgende hovedutfordringer i det svenske pensjonssystemet på kort og middels sikt:joakim-palme

– På kort sikt å skjerme dem som sparer i den fonderte delen av det allmenne systemet, for som det er nå er de utsatt for spekulasjon fra useriøse fondsselskaper og forsikringsrådgivere. På middels langt sikt å høyne garantipensjonsnivå.

– Hva er de viktigste likhetene og forskjellene mellom de norske og svenske systemene?

– I Sverige har vi individuelle fondskonti i ett system som er dårlig utformet, men det har ikke dere. 1-0 til Norge. Dere har holdt pensjonsalderen litt høyere, noe som er bra på sikt med en aldrende befolkning. 2-0 til Norge. Vi har like vilkår i offentlig og privat sektor, noe som er en fordel i en verden i endring. 2-1. Vi har såkalt automatisk balansering av de inntektsrelaterte pensjonene; som kalles «brutalt» men som har vist seg å fungere, med visse justeringer til og med under ekstreme forhold. 2-2. Minstepensjonen er høyere i Norge. Norge vant 3-2, sier Palme.

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn