15.03.17

Ønsker mer forutsigbarhet i pensjonskostnadene

Ønsker mer forutsigbarhet i pensjonskostnadene

Kommunale ledere ønsker mer forutsigbare pensjonskostnader. De vil også at arbeidstakerne står lenger i arbeid. For dem er det de viktigste egenskapene for ny, offentlig tjenestepensjon, viser en ny undersøkelse.

Når vi ber de kommunale lederne peke ut det de mener er det viktigste svarer de:

  • Forutsigbarhet i pensjonskostnadene
  • At arbeidstakerne står lenger i arbeid
  • At det blir enklere å kombinere pensjon og arbeid etter 62 år

Ifølge undersøkelsen velger 28 prosent mer forutsigbare pensjonskostnader som den viktigste egenskapen ved ny OFTP.

– Det er ikke overraskende at de svarer dette. Pensjonspremien i dagens system oppleves av mange som vanskelig å budsjettere på grunn av hvordan pensjonsrettighetene reguleres, sier Erik Falk, direktør for aktuar/produkt i KLP.

s8-9_1

Mer forutsigbart med ny modell
I rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet er det skissert en modell for ny pensjonsordning i offentlig sektor: En såkalt «påslagsmodell.

Departementet har også foreslått AFP etter mønster fra privat sektor, hvor AFP går fra å være en tidligpensjonsordning, som i dag, til å bli en livsvarig pensjon. Den Nye påslagsmodellen med en tilhørende ny AFP vil tidligst innfases i 2020.

– Når påslagsmodellen er fullt innfaset, vil den være enklere og mer forutsigbar enn dagens modell, sier Falk.

I dagens offentlige tjenestepensjon skal pensjon opptjent i arbeidsgivers tjenestepensjonsordning og alderspensjon fra folketrygden samordnes. I den foreslåtte påslagsmodellen tjener man opp en pensjonsbeholdning som utbetales uavhengig av alderspensjon i folketrygden. Denne pensjonsbeholdningen vil bli opptjent på samme måte som i folketrygden. Omregning av pensjonsbeholdningen til årlig pensjon skal gjøres på akkurat same måte som i folketrygden.

– Det vil si at pensjonsbeholdningen deles på et delingstall. Delingstallet kan forenklet forklares som forventet gjenstående levealder på det tidspunktet man tar ut pensjon, sier Falk.

– Som i folketrygden åpner man for fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år. Ved tidlig uttak vil det være flere år å fordele pensjon på og den årlige pensjonen blir lav.

Tilsvarende vil et sent uttak gi en høyere årlig pensjon, sier Falk.

klp41

Når påslagsmodellen er fullt innfaset vil den være enklere og mer forutsigbar enn dagens modell, sier Erik Falk, direktør for aktuar/produkt i KLP

– Pensjoneringsmønsteret vil ha mindre konsekvenser for kostnadsnivået i fremtiden enn i dag. Det vil i hovedsak være same kostnad for arbeidsgiver om arbeidstaker går av ved 62 år eller 70 år, fordi pensjonisten tærer på sin egen pensjonsbeholdning ved uttak, sier Falk.

I dagens system er det også kostnader knyttet til deler av alderspensjonen som i utgangspunktet ikke er forsikret, blant annet samordningsfordeler («bruttogaranti»). Disse vil bli betydelig redusert i påslagsmodellen. Imidlertid vil overgangsregler kunne gi ekstra kostnader frem til ny ordning er fullt ut innfaset.

– Hvem vil kunne bli vinnere og tapere ved den nye påslagsmodellen?

– I påslagsmodellen vil alle år i jobb telle med i beregning av alderspensjon (allårsopptjening), mens nåværende system gir full pensjon etter 30 år. De med korte karrierer og de med tunge yrker hvor det er fysisk krevende å stå lenge i jobb vil kunne komme dårlig ut, mens de som pensjonsmessig kommer best ut er de som har lange karrierer og som også har gode muligheter til å stå lenge i jobb, sier Falk.

Jobbe til pensjonsalder, men ikke lenger
Ifølge undersøkelsen er hele 76 prosent av de kommunale lederne helt enig i at det er viktig at ansatte står i jobb frem til normal pensjonsalder.Samtidig er bare 24 prosent helt enig i at det er en fordel at de ansatte jobber utover normal pensjonsalder.

– Levealdersjusteringen som kom på plass gjennom pensjonsreformen i 2011 gjaldt også offentlig tjenestepensjon. Dette medfører at yngre arbeidstakere må stå lengre i jobb enn dagens pensjonister for å få like mye i pensjon. Men endringer som i større grad kunne støttet opp under arbeidslinjen, ble derimot ikke innført, sier Morten Gjelstad, direktør for fag og analyse i KLP.

s10-11_1

Arbeidslinjen handler om at alle år i arbeid skal telle med i pensjonsopptjeningen, og at det skal være mulig å ta ut pensjon og lønn samtidig. Videre skal pensjonssystemet også legge godt til rette for at den enkelte kan få høyere pensjon ved å stå lenger i arbeid.

– På samme måte som i folketrygden legges det i påslagsmodellen opp til at det vil være mulig å ta ut offentlig tjenestepensjon og samtidig fortsette i 100 prosent jobb, sier Gjelstad.

Unge vil stå i jobb lenger
Unge kommunale arbeidstakere ser i betydelig grad ut til å være innstilt på å stå lenge i arbeid. Nesten halvparten av de under 30 år tror de vil jobbe ut over 67 år.

– Mediebildet de siste årene har påvirket de unge. De har skjønt at de enten må jobbe lenger eller akseptere lavere pensjon, sier Gjelstad.

klp17

Mediebildet de siste årene har påvirket de unge, sier Morten Gjelstad, direktør for fag og analyse i KLP

Samtidig viser undersøkelsen at aldersgruppen 50-59 år er lite villige til å stå lenge i arbeid. Derimot er de over 60 år mer positive til å stå lenger i arbeid.

– Folk står lengre i arbeid enn før. Det ser vi både i offentlig og privat sektor, selv om det er mest tydelig i privat sektor. Mye tyder på at pensjonsreformen har bidratt til dette, sier Cathrine Hellandsvik, direktør for kundeseksjonen i KLP.

– Slik ny offentlig tjenestepensjon er foreslått vil den isolert sett stimulere folk til å stå lenger i jobb. Det blir spennende å se om dette vil påvirke pensjoneringsmønsteret i enda større grad, sier hun.

Vil kombinere jobb og pensjon
Mange er usikre på om de vil jobbe deltid etter at de har begynt å ta ut pensjon, ifølge undersøkelsen. Antagelig er det et potensial i vet-ikke gruppen dersom det legges til rette for deltid. Bare en av fem i aldersgruppen 50-59 år avviser direkte at det er aktuelt å kombinere pensjon og arbeid.

Blant de som faktisk har gått av med pensjon, ser vi at en av fem i alderen 60 – 79 år jobber deltid. Andelen er naturlig nok størst blant de som har pensjonert seg tidlig, men en av ti pensjonister i alderen 70 -79 år jobber deltid, ifølge undersøkelsen.

– Det kan være flere faktorer som kan spille inn på dette valget, sier Cathrine Hellandsvik.

klp29

Slik ny offentlig tjenestepensjon er foreslått vil den isolert sett stimulere folk til å stå lenger i jobb, sier Cathrine Hellandsvik, direktør for kundeseksjonen i KLP

– Både om den enkelte føler at arbeidsgiver ønsker og legger til rette for dette, hvordan det slår ut økonomisk, helsemessige årsaker og om de har større forpliktelser utenfor arbeidslivet. Siden så mange er usikre, kan det virke som om det er et potensial her, sier hun.

Undersøkelsen viser videre at tre av fire kommunale pensjonister som jobber deltid gjør det fordi de synes det er givende å arbeide. Dette ser ut til å være i tråd med det vi har sett fra andre undersøkelser, ifølge Hellandsvik.

Eldre arbeidstakere ser ut til å ha stor arbeidsglede, vel så stor som sine yngre kollegaer.

– Hvordan ivaretar dagens pensjonsordning mulighetene for deltid fra 62 år, og hvordan vil fremtidige pensjonsløsninger ivareta dette?

– Dagens offentlig tjenestepensjon har god mulighet for at man kan jobbe deltid samtidig som man tar ut delvis pensjon. Forslaget til fremtidig løsning legger opp til enda bedre fleksibilitet, og vil gjøre det enda lettere å kombinere arbeid og pensjon, sier Gjelstad.

– Fleksibilitet gir større frihet for arbeidstakerne. Det vil samtidig stille større krav til informasjon både fra arbeidsgiver og pensjonsleverandørene, sier han.

Givende arbeid viktigst
Den vanligste grunnen til å stå i jobb er at det oppfattes som givende, ifølge undersøkelsen. 25 prosent av de som jobber deltid, gjør det fordi de trenger pengene. Ifølge undersøkelsen er det stor usikkerhet om pensjonen vil være tilstrekkelig til å gi en god pensjonstilværelse blant kommunalt ansatte (se grafikk).

– Mulighet til å kunne kombinere pensjon og arbeid de første årene etter at man har tatt ut pensjon peker seg ut som en god løsning på arbeidstakernes behov, sier Gjelstad.

s8-9_4

Viktig å føle seg inkludert

Åtte av ti kommunale ledere sier at kommunen har en personalpolitisk strategi for hvordan den skal beholde og videreutvikle senior arbeidstakere. På spørsmål om kommunen har gjennomført noen av følgende tiltak for å få seniorer til å stå lenger i jobben er resultatene mer varierende:

  • 82 prosent sier de har lagt arbeidet bedre til rette for seniorer
  • 45 prosent sier de har gjennomført utviklings- og kompetansehevende tiltak for seniorer
  • 58 prosent har motivert ledere gjennom opplæring i seniortiltak
  • 56 prosent har innført økonomiske incentiver spesielt for seniorer

Undersøkelsen avdekker også at det er betydelig forskjell på hvordan arbeidsgiverne og arbeidstakerne over 60 år oppfatter seniorpolitikken i kommunene. Grunnen til dette kan være et avvik i hva de definerer som seniortiltak. Mange kommuner reviderer seniorpolitikken sin i disse dager. Tidligere ordninger med redusert arbeidstid med full lønn og ferie blir tatt bort.
Det er flere årsaker til dette, både at ordningene er kostbare og at effekten er usikker. Forskning fra Fafo viser at økonomiske tiltak har liten betydning for når de ansatte velger å ta ut pensjon. «De fleste som fortsetter å arbeide, ville gjort det uansett».

-Vi opplever at trenden går i retning av en livsfaseorientert personalpolitikk

For ansatte med høy utdannelse er det viktigst at deres kompetanse blir verdsatt, at de blir sett av leder og at de får interessante arbeidsoppgaver. For ansatte med fysisk belastende arbeid kan det i tillegg være viktig med tilbud om tilrettelegging av arbeidsoppgavene.

– Vi opplever at trenden går i retning av en livsfaseorientert personalpolitikk hvor det handler om å bli sett og inkludert i kommunens fremtidsplaner, uavhengig av alder, sier Vibeke Os Bratlie, avdelingsleder for HMS i KLP.

s10-11_3

Os Bratlie peker også på forskning som forteller hva som støter folk ut av arbeidslivet.

– Det handler om faktorer som dårlig helse, belastende arbeid, omstillinger, dårlig arbeidsmiljø og ledelse. Dette kan føre til manglende opplevelse av mestring og manglende motivasjon. Vi ser at disse faktorene er like viktige i alle livsfaser, ikke bare for seniorer.

klp59

Det handler om å bli sett og inkludert i kommunenes fremtidsplaner, uavhengig av alder, sier Vibeke Os Bratli, avdelingsleder for HMS i KLP

I tillegg kan fritidsinteresser, gode pensjonsytelser og ektefelles valg trekke folk ut av arbeidslivet, sier hun.

– Vi har tro på at god personalpolitikk med fokus på dialog og individuell tilrettelegging i alle livsfaser er det beste virkemiddelet for å holde folk lengst mulig i arbeid.

Pensjon viktig ved rekruttering
Tre av fire kommunale ledere mener den kommunale tjenestepensjonen er et viktig salgsargument når man skal rekruttere ny arbeidskraft. Hele 88 prosent av lederne i kommuner med mer enn 15.000 ansatte deler denne oppfatningen. Pensjon og tjenestepensjon har vært mye diskutert og omtalt i mediene de siste årene og dette har trolig bidratt til økt bevissthet om egen pensjon.

Undersøkelsen viser at til tross for økt bevissthet har under halvparten av de som har skiftet jobb siste to årene sjekket hva slags tjenestepensjon de vil få i den nye jobben. To av tre av disse sier likevel at de vet hva slags pensjonsordning de har.

 

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn