16.03.17

Hvordan er pensjonen om 20 år?

Hvordan er pensjonen om 20 år?

Nesten ingen forutså Brexit eller at Donald Trump skulle bli verdens mektigste. Likevel har vi utfordret ekspertene til å si noe om hvordan pensjonsordningene vil se ut om 20 år.

– Det vil fortsatt være komplisert. Men vi vil ha gått i riktig retning, sier Erik Orskaug i Unio.

I 2037 er finansminister Siv Jensen akkurat blitt pensjonist, hvis dagens pensjonsalder på 67 holder seg. Mens hver niende person I Norge i dag er 70 år eller eldre, vil hver femte av oss være det i 2060.

Må jobbe lengre

Fremtidens system vil også ha sine vinnere og tapere. De som ikke kan eller vil stå lengre i jobb, kommer sannsynligvis enda dårligere ut enn i dag.

– Det må også i fremtiden være samsvar mellom hvor lenge man lever og hvor lenge man jobber. Alle sammen skjønner det. Men det er ikke like lett å gjennomføre i forhandlinger når den politiske blodtåka kommer. Så er spørsmålet: Skal vi gjøre det på en verdig måte, sier sjeføkonom i Swedbank, Harald Magnus Andreassen.

De siste 20 årene har forventet levealder steget med tre måneder – i året. Hvis utviklingen fortsetter vil forventet levealder for men være 86 år om 20 år *.

Steinar Fuglevaag i Fagforbundet minner om den logiske konsekvensen:

En kvinne født i 1980 vil i gjennomsnitt være pensjonist i 26 år. Altså til hun er 93. Halvparten blir da enda eldre. Dersom du har hatt en innskuddspensjon som er tom når du er 77 år, ja da blir trangt mot slutten. Hva skal du kjøpe tjenester for? Har du råd til å bo hjemme? Hva skal du eventuelt flytte til? Seniorleiligheter som er dyrere? Sånne ting er det noen av oss som tenker mye på. Hva er bærekraftig i et lengre perspektiv, spør Fuglevaag.

«Ett felles system»

I dag skiller vi mellom en offentlig tjenestepensjon og en privat tjenestepensjon. Det er to ulike systemer. Vil vi holde oss med dem i fremtiden? Nei, tror arbeidsgiverforeningen Spekter.

– Ett felles system er det klart beste. Disse pensjonsprosessene er seige prosesser, men jeg tror vi ender opp med ett felles pensjonssystem, sier Stein Gjerding i Spekter.

Det samme mener landets største arbeidstakerorganisasjon, LOs pensjonsekspert Eystein Gjelsvik sier at noen bør ta et samlende grep, for det går den veien uansett.

– Det er opplagt at det bør bli mer likt mellom offentlig og privat sektor. Det behøver ikke å bety at nivåene skal være de samme, men systemmessig bør det være mer likt.

– Men vil vi ikke fortsatt ha en ytelsesordning i det offentlige, mens det private har innskudd?

– Det der med innskudd og ytelse er jo en glidende overgang da. Her begynner Gjelsvik å snakke om hybrider. Problemet er at det hverken er snakk om biler eller ulver. Det er mye vanskeligere.

– Det offentlige får en slags hybrid, men uten svakheter hybridmodellen i privat sector har. Modellen som ligger på bordet er bedre, det kalles påslagsmodell. Det er nærmest en ytelsespensjon i praksis, men på innskuddsform. Akkurat som folketrygden. Så det er folketrygden 2.0 vi snakker om.

Gjelsvik mener vi må nærme oss Finland. Der er det enklere.

– Nivået er ikke så mye å skryte av, men systemet er jo glimrende, fordi det rett og slett er integrert. En taper ikke pensjon på å bytte arbeidsgiver, enten den tilhører offentlig eller privat sektor, sier Gjelsvik.

Spår individuell pensjonskonto

– Om 20 år tror jeg store deler av pensjonsreformen som ble vedtatt i 2009, fortsatt vil stå. Det er dessuten da effektene av levealdersjustering og fleksibilitet i pensjonsreformen begynner å virke, sier pensjonsekspert og forsker ved institutt for samfunnsforskning, Axel West Pedersen.

– Om 20 år har vi nok vært gjennom enda en justering. Hva vi da har tør jeg ikke å si, men kanskje vi er mer i retning av en individuell pensjonskonto, sier Dag Bjørnar Jonsrud i YS, og uttrykker samtidig en klar bekymring for en individualisering av hele systemet.

– Men vi er bekymret for at det blir for mye individuelt. Det bør være kollektivt håndtert. Det samme understreker Fagforbundet.

– Samfunnet er tjent med å få flere og større fellesordninger i privat sektor. Det er både rasjonelt og det gir mer pensjon over tid. Samtidig utjevner det kjønnsforskjeller. Se på Sverige, Danmark og Nederland, sier Steinar Fuglevaag.

Han viser til bransje- og yrkesordninger i nabolandene til Norge, der det ikke er konkurranse mellom forsikringsselskapene, i motsetning til situasjonen her hjemme.

– Det som har drept ytelsesordninger i privat sektor er jo konkurransen om å ha lavest mulig premie. Forsikringsbransjen har konkurrert om markedsandeler. Ikke om å spare nok og riktig. Så blir man plutselig short på penger. Det er derfor man ikke har klart å spare nok og heller ikke klart å kompensere for økt levealder i private ytelsesordninger, slår Fuglevaag fast.

Han mener for eksempel NHO Service kjører beinhardt på minimumsordning i for eksempel pleie og omsorgstjenesten, og at det er som å sage av greina de sitter på.

– De vil vel også selge tjenester til oss når vi er gamle? Hva skal vi kjøpe de tjenestene for når vi har passert 77? Da må vi jo ha pensjon. Men da har ikke de som har jobbet for NHOs bedrifter mer tjenestepensjon igjen. I et bærekraftsperspektiv så må vi se på hva slags brukergruppe pensjonister vil utgjøre. Jeg skulle tro det var viktig for NHO at pensjonistene har kjøpekraft så lenge det er liv i dem!

NHOs avdelingsdirektør for pensjon og forsikring, Kristin Diserud Mildal, tilbakeviser Fuglevaags argument.

– NHO Service gjorde i 2015 en undersøkelse blant sine medlemmer innen pleie og omsorg, og svært få ligger på minimumsordninger, fremhever hun.

– Det er vanligere med for eksempel fem prosents ordninger, med eller uten to present bidrag fra ansatte. Mange unge i denne bransjen vil kunne komme vel så godt ut med en slik ordning, som med dagens offentlige tjenestepensjonsordning.

Flere eldre – stabile utgifter

Politikerne diskuterer hvordan de skal finansiere eldrebølgen. Det blir færre som skal betale for flere. Da er det betryggende at det er skapt et slags  selvfinansierende pensjonssystem. De som lever lenger må jobbe lenger, for å få like god pensjon som de som er gamle i dag. Det betyr at selv om det skulle bli mange flere eldre, må de samme også betale for at de lever lenger. Ikke staten. Samtidig skal folketrygd-delen av alderspensjonen finansieres. Med en usikker fremtid i møte, mener flere at en fondsbasert ordning kunne vært tryggere. At pengene faktisk fantes. Statens ordning med Pay as you go, gjør at det finansieres løpende for dagens pensjonister. Vil dagens barn klare å betale for oss?

Fond(ering)

– I staten håper man at man har penger i fremtiden. I Norge har vi nok det. Vi har en betydelig oljeformue. Men det ville vært et bedre generasjonssystem hvis vi hadde hatt en fondsbasert pensjon, sier Gjerding i Spekter.

For å sikre et bærekraftig pensjonssystem er det viktig å ha mekanismer som balanserer kostnadene ved pensjonene mellom generasjoner.

Et fullt fondert system ville sikret at de som skal motta pensjonene betaler for dem. Da Pensjonskommisjonen vurderte spørsmålet i 2004, kom den frem til at fondering ikke var ønskelig, blant annet fordi det vil kunne føre til store periodiseringsproblemer.

Erik Orskaug i Unio minner om at levealdersjusteringen sørget for staten fikk ivaretatt mange av de samme fordelene som fonderingen ville gitt.

– Dessuten må folketrygdens langsiktige utgifter ses i sammenheng med statens øvrige utgifter. Her er vi i den lykkelige situasjonen at Petroleumsfondet kan ta bufferrollen i forhold til svingninger i statens inntekter. Dette taler samlet for at det er fornuftig at folketrygden videreføres som en pay as you go-ordning, sier Orskaug.

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn