19.11.16

Flytt pensjonskapitalbeviset – øk pensjonen

Flytt pensjonskapitalbeviset – øk pensjonen

- Pensjonskapitalbevis har blitt en melkeku for de fleste aktørene innen innskuddspensjon, sier Torun Wahl, administrerende direktør i KLP Bedriftspensjon.

torun-wahlPensjonsrådgivningsselskapet Gabler, Stenberg & Plahte har hentet inn tall for hvor mye alle pensjonsleverandørene tar for å forvalte kundenes pensjonskapitalbevis. KLP har de laveste kostnadene, skriver Dagens Næringsliv 26. oktober.

Finanstilsynet viste i sommer til eksempler der kostnadene for pensjonskapitalbevis varierte fra 0,4 prosent til 1,67 prosent hos de ulike leverandørene. Torun Wahl i KLP Bedriftspensjon mener det er merkelig.
– Det er ikke særlig krevende å forvalte pensjonskapitalbevis og heller ikke kostbart. Vi i KLP er opptatt av at avkastningen kommer kundene til gode og ikke forsvinner i kostnader, sier hun.

Du må ta kostnadene
Hvis du har vært medlem av en innskuddspensjonsordning, har du opparbeidet deg en rettighet som kalles pensjonskapitalbevis (PKB). Dette er dine sparepenger som skal utbetales når du blir alderspensjonist.

-Når du er medlem av en innskuddspensjonsordning, betaler arbeidsgiver forvaltningskostnaden. Men i det du slutter eller blir alderspensjonist og får pensjonskapitalbevis, må du selv betale kostnadene, sier pensjonsøkonom Øyvind Røst i KLP.

– Du kan spare mye penger på å flytte og samle dine pensjonskapitalbevis i et selskap. Finn avtalenummeret på dine pensjonskapitalbevis eller på norskpensjon.no, sier Røst.

Se mer informasjon om pensjonskapitalbevis i KLP

Flytt dine pensjonskapitalbevis

Hva betyr kostnader for pensjonskapitalbevis for det du får i pensjon?

Vi har sett på følgende regneeksempel:
En person på 30 år starter i en jobb med 450 000 kroner i årslønn. Hun/han jobber i 40 år til 70 års alder.

I løpet av de 40 årene bytter vedkommende jobb fem ganger, slik at hun/han har seks forskjellige jobber. Første, andre, tredje og fjerde jobb varer i fem år hver og femte og sjette arbeidsforhold varer i ti år hver.

Vi viser et eksempel hvor vedkommende har en innskuddspensjonsordning med 2 prosent eller 4 prosent årlig innskudd og etter hvert jobbytte får vedkommende et pensjonskapitalbevis. Kostnaden for innskuddspensjonssparingen mens man står i arbeidsforholdet er satt til 0,4 prosent, mens kostnaden i perioden hvor det er pensjonskapitalbevis vises i tabellen under.
Vi antar at lønnsøkningen er 1 prosent pr år, slik at årslønnen det siste året før pensjonering er 663 000 kroner. Ved en ytelsesbasert pensjonsordning ville dette gitt en årlig pensjon på ca 444 000 kroner.

Ved pensjoneringen vil vedkommende ha en pensjonssaldo, som er det man skal leve for i tillegg til folketrygden mens man er pensjonist. I beregningen har vi lagt til grunn at gjennomsnittlig årlig avkastning på pensjonssparingen er 4,5 prosent. I tabellen nedenfor viser hvor mye man får i pensjon gitt ulike kostnadsnivåer (dvs forvaltningskostnader inkl andre gebyrer). Her har vi antatt at pengene fra innskuddspensjonsparingen skal utbetales over 15 år. Videre antar vi at folketrygden utgjør 50 prosent av sluttlønn.

0,4 % 1,4 % Ekstra kostnad ved 1,4 %
2 % innskuddsordning
Saldo innskuddspensjon (inkl PKB) ved pensjonering 1 012 156 836 817 175 339
Månedslønn før pensjonering 55 280 55 280
Pensjon fra folketrygd 27 640 27 640
Pensjon fra innskuddspensjon (inkl PKB) 5 623 4 649
Samlet pensjon 33 263 32 289
Pensjon som andel av sluttlønn 60 % 58 %
 

 

4 % innskuddsordning
Saldo innskuddspensjon (inkl PKB) ved pensjonering 2 024 312 1 673 635 350 677
Månedslønn før pensjonering 55 280 55 280
Pensjon fra folketrygd 27 640 27 640
Pensjon fra innskuddspensjon (inkl PKB) 11 246 9 298
Samlet pensjon 38 886 36 938
Pensjon som andel av sluttlønn 70 % 67 %

 

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn